FIRMAETS HISTORIE

Lund+Slaatto Arkitekter AS ble opprettet i 1987, og er siden 2003 ledet av de tre partnerne Pål Biørnstad, Espen Pedersen og Inge Ormhaug. I 2017 tiltrådte Åse Helene Mørk som partner og daglig leder. Kontorets bevisste satsing på å videreutvikle kontoret faglige profil og kompetanse har resultert i at Lund+Slaatto de seneste årene har opplevd betydelig fremgang med hensyn til konkurranser og tilgang på prosjekt.

Det opprinnelige firmaet Arkitektkontoret MNAL Kjell Lund og Nils Slaatto (ANS), etter hvert kalt Lund & Slaatto, ble først etablert 1958 i forbindelse med at de to gründerne vant konkurransen om prosjektet Landbruksskolen på Ås. Med prosjektet Asker rådhus (1964) og St. Halvard kirke og kloster på Enerhaugen i Oslo (1966), etablerte firmaet seg som ett av landets ledende arkitektkontorer.

Etter å ha vunnet og fått realisert en rekke fremtredende prosjekt i 70- og 80-årene, slik som Veritasanlegget på Høvik, Sølvberget kulturhus i Stavanger og Norges Bank hovedsete i Oslo, ble firmaet Lund & Slaatto Arkitekter AS i 1987 opprettet som en videreføring av det tidligere selskapet.

På 1990-tallet gjennomgikk Lund+Slaatto et gradvis generasjonsskifte, med tilhørende justeringer i både eierstruktur og arkitektonisk profil, før arkitektkontoret igjen stabiliserte seg utover på 2000-tallet.

Arkitektkontorets opprinnelige gründere Nils Slaatto og Kjell Lund gikk bort i hhv 2001 og 2013. Men deres meget karaktersterke prosjekter fra tidligere tiår og deres generelle vilje til arkitektur utgjør stadig en grunnleggende faglig inspirasjon for kontorets virke.

ARKITEKTONISK HISTORIE

I de første tiårene av Lund & Slaattos historie (60 - 80-årene) utviklet kontoret en karakteristisk arkitektur der byggets konstruksjon og tekniske grid utgjorde en sentral del av byggets arkitektoniske uttrykk. Denne tilnærmingsmåten, preget av en molekylær addisjon av modulære enheter, er gjerne omtalt som strukturalisme.

Enkelte av de tidligere byggverkene utgjør dog kompakte og kraftfulle former, der de geometriske grunnformene kvadratet og sirkelen danner utgangspunktet for prosjektet. Både studenthuset, St. Halvards kirke og kloster (1966) og Chateau Neuf (1970) fremstår således utvendig som tydelige kvadratiske og kubiske volum, mens det sentrale forsamlingsrommet i begge prosjektene er basert på en kontrasterende, sirkulær geometri.

Mer typisk strukturalistiske byggverk er de tre store prosjektene Veritasanlegget på Høvik (1976 / 1983), Kulturhuset i Stavanger (1987) og Norges Bank Hovedsete i Oslo (1987). I disse tre prosjektene er den strukturelle tilnærmingsmåten anvendt på grunnleggende forskjellige vis; som en tilpasning til hhv. det skrånende fjordlandskapet på Høvik, den irregulære småskala trehusbyen i Stavanger, og til den klare kvartalsstrukturen i Oslo sentrum.

Utover 90-tallet utviklet kontoret gradvis nye formingsprinsipp, med de to prosjektene Vernebygget på Hamar (1998) og Gaustad Veiserviceanlegg (1997) som kanskje de mest tydelige eksemplene på en mer organisk og skulptural arkitektur.

På 2000-tallet har Lund+Slaatto videreutviklet en tilnærmingsmåte basert på to nøkkelbegrep; det kontekstuelle og det skulpturale. I dette ligger at kontoret for hvert prosjekt søker å finne et unikt romlig svar ut ifra en forståelse og tolkning av prosjektets særegne, både stedlige og funksjonelle forutsetninger. Det etterstrebes å gi hvert prosjekt en tydelig og karakteristisk form som et samlet, skulpturalt objekt. Denne tilnærmingsmåten representerer ikke i seg selv noe spesifikt formuttrykk, hvilket innebærer at kontorets prosjekter de seneste årene viser et større uttrykksmessig spenn.