Thiisgården representerer med sin beliggenhet og skarpskårne brutalistiske arkitektur et markant innslag i bybildet rundt Rådhusplassen. Den tydelige basen og det suverene volumet over danner en dynamisk og tydelig komposisjon med en sterk arkitektonisk identitet. Det opprinnelige bygget fra 1950-tallet har gjennomgått noen uheldige endringer i fasadene, og har enkelte detaljløsninger som har svekker byggets overordnede uttrykk.

Vindfanget som blokkerte for mye av kontakten utad er fjernet, og åpningen i den tunge basen ved inngangen er tilbakeført til sitt opprinnelige uttrykk, med knapp markering av overgangen mellom basens veggliv og fasadesmyg. For å tydeliggjøre hovedinngangen i gatestrekket er det nå også etablert en enkel baldakin i rustfritt stål.

Inngangspartiet er åpnet opp mellom plan én og to, og vertikaliteten i det dobbelthøye rommet er styrket gjennom en rekke grep. Lobbyen fremstår nå som et åpent og inviterende adkomstrom. Det opprinnelig, noe kjølige blanke steininteriøret har blitt tilført varme og glød gjennom bruk av eik i fasade og himling, i samspill med integrerte lysinstallasjoner. Alle blanke stein- og terrazzo-flater er slipt, som bidrar ytterligere til å forsterke dette inntrykket.

←